MIL hadde aktiviteter innen fotball, ski og orientering utover 70- og 80-tallet. Behovet for garderober med dusj og toalett meldte seg, særlig når fotballaget rykket opp i divisjoner og måtte ta i mot spillere fra hele kretsen. Det ble utformet plantegninger hvor garderober, gymsal og en sosialdel var inntegnet. Eier av dagens tomt blei kontaktet, for å høre om salg var aktuelt. Salg var aktuelt, men kun hele området mellom veien og fjæra, og til en ganske høy pris.
Samtidig som MIL jobbet fram sine planer, var kommunen i gang med planer om ny skole på Mestervik. Det ble tatt initiativ til møte for å diskutere samarbeid. Kort fortalt ble det enighet om at MIL skulle bygge idrettsdel og skole i samme bygg. Kommunen skulle minimum stå som leietaker så lenge det var lån på bygget. I tillegg skulle kommunen kjøpe tomta og senere overføre denne til MIL. Miljøbygget med skoledel sto ferdig og klar til bruk i 1989.
Ungdomshuset, som hadde fungert som skole, var nok ikke det beste skolehuset for ungene. Gammelt, umoderne og ikke minst, kaldt. Nye, lyse lokaler med alt på ett plan var nok et stort fremskritt for alle, lærere, elever og renholder.
I 1996 ble det varslet om 6-årsreformen og Balsfjord kommune hadde behov for et nytt klasserom til de minste. Vi ble kontaktet av kommunen som ønsket et eget klasserom til de minste fra skolestart 1997. I full fart blei det ordnet nytt klasserom ved å ofre en del av gangen samt garderoben ved hovedinngangen. Signaler om mulig nedlegging av skolen begynte å svirre, men vi hadde jo løfter om kommunal leie så lenge det var gjeld på huset. Så kom 1999, politikerne diskuterte og vedtok nedlegging av Mestervik skole. Når vedtaket var en realitet, vedok de også at skoledebatten skulle legges død og at flere skoler ikke skulle legges ned. Vedtaket i kommunestyret, om nedlegging av Mestervik skole, blei applauder fra galleriet, av innbyggere fra andre deler av Malangshalvøya.
Det skulle vise seg at løfter er til for å brytes, skolen blei som sagt nedlagt og MIL satt igjen med noe over 1,4 mill i lånegjeld pluss driftsutgifter på et stort bygg. Laget var i realiteten konkurs, selv om vi driftet huset og betalte ned på gjeld en god stund etter nedleggelsen. Slaget var tapt, kommunen overtok bygget og restgjelden. Men, etter kort tid kom Balsfjord kommune fram til at de ikke hadde ressurser til å eie/drifte bygget, og kunne være med på en tilbakeføring. Bygget hadde fått tippemidler og kunne heller ikke selges fritt.
Daværende administrative ledelse i kommunen hadde ikke kjennskap til historien fra 80-tallet. Det tok derfor tid å få rådmannen og se saken fra vår side.
I møte mellom kommunen og MEBIL, i oktober 2004 ble det ført følgende protokoll:
"Bakgrunn for forhandlingene var kommunestyresak 101/04 om overdragelse av Miljøbygget på Mestervik, fra kommunen til MEBIL. I forkant av den politiske behandlingen av saken hadde det vært forhandlinger om vilkår for overdragelse av bygget.
Kommunestyret vedtok å overføre bygget for kr. 30.000 + en leieavtale hvor kommunen gis 10 års fri husleie.
Leieavtalen skal godkjennes av formannskapet"
Etter en del forhandlinger om forståelsen av “fri husleie” ble avtale godkjent og bygget tilbakeført.
Etter dette ble MIL kontaktet av Mestervik barnehage, som hadde behov for mer plass, med spørsmål om vi kunne leie ut skoledelen til barnehage. Dette svarte vi ja til og foretok en del ombygging for å tilpasse rommene til barnehagedrift. 11 måneder etter oppstart av barnehage, fikk vi beskjed om at det ikke var ønskelig å leie videre, da barnehagen skulle flyttes til Malangseidet. Igjen satt vi der, med “skjegget fullt av postkasser”. Tilliten til kommunen som samarbeidspartner, fikk seg en skikkelig knekk.
Tomta som kommunen kjøpte til oss, fikk vi tilbakeført for kr 5.000,-. Tomta blei ikke i sin helhet overdratt til oss, da denne ble delt på en slik måte at platting og scene havnet på nabotomta. Tinglysing av skjøte på tomta ville bli veldig kostbart for oss, så vi søkte om å få gjort dette kostnadsfritt, noe som ble imøtekommet av Kartverket. Etter dette har vi fått overført resterende del av tomta, mot sjøen, slik at hele området nå er i vårt eie.
En lang historie, om samarbeid eller mangel på slikt og politiske hestehandler, stå-på-vilje og stahet fra vår side, endte til slutt godt. Vi er eiere av bygning og tomt og sitter med et gjeldfritt hus. Samarbeid med kommunen har senere blitt veldig bra, så vi velger å se framover og finne gode løsninger i stedet for å bruke mer tid på det som gikk galt.
Men, huset er godt over 30 år og krever stedig vedlikehold. Isolasjon og vinduer har 80-årenes standard og økende strømpriser er i så måte ikke gunstige for økonomien.
Alle som er medlemmer, som deltar på dugnad, stiller i komiteer, møter på våre arrangement, er med på å holde huset i hevd og Liv i laget. Takk for at du bidrar!